Anna Tørset

Jeg har lenge ikke visst hva jeg skulle skrive. Alt ble så opprivende og ufattelig da Anne Ellen døde. Men livet må gå videre for oss andre. Sorga, sjokket og savnet må ikke ta overhånd. Hun er hjemme hos Jesus for alltid. Vi må arbeide videre der hun slapp. Mange flere enn vi aner her i Darhan, savner henne. Hun så ofte de forkomne, syke og fattige.
Jeg har bare to uker igjen av mitt Mongolia-opphold. Et fantastisk år for meg! Jeg er så takknemlig for at jeg fikk komme hit til Darhan enda en gang. Jeg blir nok aldri helt ferdig med Mongolia..
Men før jeg reiser til Norge, skal jeg feire Nadam i Ulaanbaatar. Der skal jeg også være med på bryllupsfeiringen til Enkhmaa og David.
Anna.

I.juni er barnas dag her i Mongolia. Det er en av de "største dagene" for mongolene. Desverre er det sterk vind og ikke veldig varmt. i går var været som de beste sommerdager i Norge.

Jeg roer ned etter en aktiv periode med besøk fra Norge og tur til Beijing. Det har vært kjempeartig begge deler. Når en er så langt hjemmefra, setter en ekstra pris på det ekstraordinære, og dette var mitt første besøk av slektninger. Takk for at dere kom!

Når en kommer fra Darhan til Beijing, får en nesten fargesjokk. Her var det ganske brunt og grått da jeg reiste, og der bugnet det av fargerike blomster i parkene og grønne plener.
Men det gjøres en hel del her også for å heve utemiløet noe. Ære være alle som prøver å gjøre det fint rundt seg.

Jeg er blitt kjent med folk fra mange forskjellige land. Nå er tiden der til å ta avskjed, for flere av oss er i Mongolia bare ett år eller mindre. I går sa jeg "ha dat" til Berna fra Sveits som har vært her i Darhan et halvt år som engelsklærer. Koselig dame.

Ha en god tidlig-sommer alle som leser dette.

Anna.

Det grønnes her i Darhan. Poplene som danner allè i Darhan sentrum, er sååå fine nå. Jeg fikk 17. maifølelse i går da jeg gikk en tur for å handle. Det ryddes og plantes så det skal bli fint. Skulle bare ønske at ingen kastet søppel mer når de ser at det blir gjort noe for å få byen fin.
Inne er det alt for varmt, for sentralvarmen som ikke er regulerbar, står på til 15.mai. Jeg har vinduer åpne, men det hjelper ikke så mye.
Jeg har det trivelig med passe mye arbeid, sosialt liv og bibelgrupper. Jeg takker hver dag for at jeg fikk enda et år i Darhan.
God mai.
Anna.

Jeg sitter i stua mi i 4.etg. og hører livlig barneleik utenfor blokka. Det er som alt livner til når temperaturen stiger. Faktisk er det grønnskjær over markene. Det er ikke stabilt med varme enda, og her en dag snødde det. Men slik er våren både i Norge og i Mongolia. Og nedbør er kjærkomment for den knusktørre jorda.
Jeg har det fortsatt fint, koser meg sammen med ungene på skolen og sammen med nyervervede venner på fritiden. Det er såå fint å være i et internasjonalt miljø, enda jeg ikke er noen kløpper i å snakke  engelsk og kan bare noen ord og noen innlærde setninger på mongolsk. I går kveld hadde jeg besøk av ei fra New Zealand og ei fra Filipinene. Vi mennesker er ganske like selv om vi har vokst opp i forskjellige verdener. Og for oss som deler troen på Jesus, er fellesskapet stort.
Jeg er så glad for å være her, men jeg gleder meg også til å komme hjem igjen!
Anna.

Anne Ellen og jeg slo sammen geburtsdagene og feiret stort at vi ble 100 år tilsammen. Vi bad sammen til damelag, og det ble ca 25 gjester.
Det er ikke noe stort internasjonalt miljø her i Darhan, men geburtsdagssang på 9 forskjellige språk er vel ikke så verst? Vi har startet en internasjonal bibelgruppe, så de måtte selvfølgelig være med å feire oss, og vi har mongolske venner, kolleger, språklærere og andre som vi setter pris på å være sammen med. Jeg forstod det slik at alle satte pris på å komme sammen til en uhøytidelig fest. Vi som innbød, er veldig takknemlig for det sosiale nettverket som vi har fått her i Darhan.
God påske til dere som leser dette.
Anna.

Siste lørdagen i hver måned samles noen av oss utlendinger til engelsk bibelgruppe hjemme hos meg. Dette for å lese Bibelen sammen, men også for å bli kjent med andre som er her i Darhan for kortere ellere lengre periode. I går kveld var vi 8 stykker: To fra Tyskland, en fra Frankrike, en fra Sveits, en fra Brasil, en fra Filippinene og to fra Norge.
Det er ikke et stort internasjonalt miljø her i Darhan, men det er en del i forskjellige yrker som engelsk- og tysklærere, helsepersonale og sosialarbeidere. For meg som ikke kan kommunisere på mongolsk, er det trivelig å ha sosialt samvær med noen som snakker engelsk.
Jeg håper også disse treffene kan bidra til noe positivt for noen , både for troslivet og for trivselen generelt.

Feiring hjemme hos språklæreren min.

Da vi hadde SaganCar feiring/opplæring var lokalTV der og tok bilder. Jeg hører fra forskjellig hold at jeg er blitt"TV-kjendis". Jeg er den eldste eleven på språkskolen. Det er tradisjon at alle andre gjester kommer til den eldste og hilser spesielt. Så jeg satt bare og tok imot de andre som hilste meg god feiring, godt liv og god helse.
Jeg ser aldri på mongolsk TV, for jeg skjønner ikke noe likevel. Min TV står nesten alltid på en russisk sportskanal. Ikke det at jeg forstår russisk, men "sportsspråket" er allment. Er det skiskyting, skjønner jeg hva som skjer og hvem som vinner.
Til helga er det SaganCar, og da blir det alvor. Bååts og Sotetse (melkete som er litt saltet) på menyen over alt.
Anna.

Fra "opplæringen" til hvordan en skal te seg under SaganSahrfeiring.

Darhan viser seg for tiden fra sin beste side. Om dagen er det bare noen få kuldegrader, strålende sol og blikk stille. Det er såpass mye snø at det skjuler søppelet som flyter utover alle steder. I alle fall på avstand ser naturen ren og fin ut. Her i Darhan er lufta klar og ganske ren. Jeg var i UB (Ulaanbaatar) sist helg ,og jeg begynte å hoste med en gang jeg passerte bommen inn til byen. I alle fall, der ligger forurensingsrøken tett over byen.
Ellers er det koselig av og til å ta seg en bytur, handle matvarer vi ikke får tak i her i Darhan og treffe kolleger som bor der. Jeg er også så heldig at jeg får ta inn til Silje Ø. Hun varter opp med deilig middag og koselige pratestunder. Takk, Silje for husly.
Ellers går skoledagene mest i 6.klassepensum!
Anna.

Utsikt fra leiligheta mi. Er det ikke fint? Anna.

Da har Ragnhild og jeg begynt på skolen igjen, og vi har besøk av Ola litt hver dag. Det er stille i klasserommene med bare oss, men vi koser oss og trives. Både Ragnhild og jeg liker å lage ting, så vi bruker en del tid på formingsaktiviteter. Men vi tror og håper at de andre snart vil være tilbake i Darhan.
Ellers var det en fargesprakende nyttårsfeiring her i Darhan. Jeg husker at for 5 år siden så vi en rakett, nå var det en uendelighet. Det viser at mange har øket kjøpekraft. Men det gjelder ikke alle, desverre. Men slik er det vel i så mange land, rikdommen blir ulikt fordelt.
Det er spennende å gå inn i et nytt år igjen. Jeg er takknemlig for at jeg får være her i Darhan enda noen måneder.
Anna.

Mitt selskap på julaften. Anna.

Nå er det lille julaften og jeg har pyntet stue og kjøkken med mine medbrakte juleting og noen nye fra Darhan.
Det er juletrær å få kjøpt, både rosa, gule og sølvfarget. De er utstyrt med lys som blinker i alle farger. Det er ikke akkurat etter min norske smak. Men heldigvis fikk en kollega tak i et søtt, lite tre i Ulaanbaatar med "normal" farge og uten innebygd lys. Jeg har pyntet det og det ble så fint. Det er ikke som å gå i Flotta-skogen i Børsa og finne et tre, men nå som jeg er i utlandet ,får jeg finne meg i noen mangler.
Jeg har kokt mølsgrøt og bakt havrekjeks, og så gikk det godt an å koke smultringer i olje. De ble faktisk gode!
Tenk så fikk jeg sendt pinnekjøtt fra Norge, så julekveldmiddagen er reddet. Jeg har laget litt selv, men har gått og vært litt engstelig for at det ble for lite, (jeg har bedt gjester) og tenk,- i går kom det i posten. Også flott brunost og flere grovmelsorter. Det var det beste julegaven jeg kunne fått!
Anna